Forbrukerguide

Arbeidsforhold - det de fleste forbinder med CSR

Barnearbeid og slavearbeid er de to tingene som ofte får mediadekning i sammenheng med tekstilindustrien. Det er vrangsiden av bildet når vi forventer billige klær, men også kilden til blomstrende økonomier i det som tidligere ble ansett som U-land. Kravet til gjennomsiktighet i produksjonsprosessen gjør at forbrukere reagerer når media avdekker uholdbare forhold på fabrikker. Men hvor god kontroll kan vi ha?

Som en konsekvens av at vi har flyttet produksjonen av klær til Kina, India og land med enda billigere arbeidskraft er uoversiktlighet i hele prosessen, og selvsagt rimeligere klær. CSR (Corporate Social Responsibility) har blitt et mantra for en presset bransje; men det er fort gjort å gjemme seg under fine fraser. Det å se på kulturforskjeller og hva man faktisk tenker i den såkalte tredje verden, handler ikke om hva vi fra den vestlige verden skal formidle. Alt må skje i en dialog. Det sies at det finnes ikke nok inspektører i verden for å være vakthunder ei heller kan man stole på sertifikater som utstedes i den tredje verden - med andre ord: Det å ha "kontroll" på produksjonen er fåfengt. Men ting skjer fort.

Det ikke finnes nok inspektører for å kontrollere det man kaller "the business highway"

Det er jusprofessor Joel Bakan fra universitetet i British Columbia som sier helt klart at det ikke finnes nok inspektører for å kontrollere det han kaller "the business highway". Media er nesten den viktigste "vakthunden" når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold i bransjen, og mange skandaleoppslag har gjort sitt for at både India og Kina har skjerpet kontroll av produksjonsprosessen betraktelig. Problemet handler ofte om underleverandører. Men resultatet er også økte priser. Så de som er avhengig av "ta tre betal for to" priser, har søkt seg til andre produksjonsland hvor kontrollen er dårligere: Bangladesh og Vietnam.

FN har laget retningslinjer for hva slags arbeid er akseptabelt for barn. Definisjonen er:

- Lett arbeid (lommepenger): 13-års grense, 12 år i utviklede land.
- Vanlig, ikke-farlig arbeid.: 15-års grense i industriland, 14 år i utviklingsland.
- Farlig arbeid: 18 år uansett land.

Redd Barna i Danmark har lagt til følgende i sin "Verktøykasse for firmaer":

Det er akseptabelt for barn mellom 12 og 18 å jobbe hvis:

Barna ikke er utsatte for utnyttende eller farlig arbeid
Arbeidet er under oppsikt
Arbeidsplassen er trygg
Barna gis opplæring
Arbeidstiden begrenses
Arbeidstiden er fleksibel
Arbeid må ikke komme i konflikt med skolegang eller yrkesutdanning.

Når det gjelder levelønn i motsetning til minstelønn, er det siste såkalt minstelønn, det første det som regnes ut som hva man trenger for å klare seg økonomisk. Tekstilindustrien er kjent for å bruke ufaglærte arbeidere, gjerne unge kvinner, uten kontrakter. Det svenske firmaet Dem Collection gjorde et interessant eksperiment da de startet opp produksjon i Indonesia: De spurte arbeiderne hva nivået på lønninger måtte være for at de skulle ha en grei familieøkonomi.