Forbrukerguide

Alternative materialer

Et av de viktigste fokusene i sammenheng med å gjøre mote- og tekstilbransjen mer miljøvennlig, handler om å bredde bruken av råvarer og tekstiler. Det vil si at man ser på alternativer til bomull og polyester, fordi disse dominerer såpass. Lyocell, ull og økologisk bomull er selvsagt gode alternativer, men her skal vi se på andre muligheter som du kan se etter.

Det er mye snakk i øko-tekstil kretser om hamp og brennesle, om bambus og melkefibre. Det snakkes også om PLA og om resirkulerte tekstiler.

Hamp

I Norge har det vært forbudt å dyrke hamp, men i mange andre land dyrkes denne planten til bruk i alt fra papir til tekstiler og tauverk. Grunnen til forbudet er at planten til forveksling likner på marijuanaplanten, men hamp inneholder svært lite av det stoffet som gir rus og dermed nytter det dårlig å "røyke sokkene sine". Fordi hamp vokser som ugress og ikke trenger plantevernmidler eller gjødsel, og i tillegg er svært nøysom, er den mye mer miljøvennlig enn bomull. Problemet har vært i videreforedling av hampen, fordi den ikke har kunnet bli vevet på vanlig tekstilvever og hampen har vært delvis tung og stiv. Dette er i ferd med å endres etter at det er blitt utviklet en patentert "Crailar" ensymprosess som kan brukes på bastfibre som hamp. Resultet vil hete Crailar Organic Fibre (det er økologisk i hele prosessen), og her er det altså hamp som er råmaterialet. Men pga prosessen heter altså ikke endeproduktet hamp.

Brennesle og lin

Det å sette lin og brennesle sammen er kanskje litt merkelig. Lin er bast eller stengelfiber og det samme er brennesle, og i gamle dager differensierte man ikke om lin som tekstil var laget av lin eller brennesle. Linplanten har vært dyrket i over 5000 år og i egyptiske gravkammer finner man fremstillinger av hvordan linfibre ble til tekstiler. Det er kanskje den eldste ikke-matnyttige planten som mennesker har gjort seg nytte av (brennesle inngår som kjent også i matauk). I nyere tid har lindyrking gått kraftig tilbake, men i Finland og Sverige har faktisk lindyrking en renessanse. Lin virker kjølende og opptar lett fuktighet, smatidig som det tørker fort. Lin brytes ned av sollys, men er en sterk fiber - sterkere når den er våt. Men den er svært lite elastisk og krøller lett. Man kan blande lin med syntetiske materialer som gjør den både mer elastisk og sørger for at den ikke krøller, men da mister den andre egenskaper.

Rene brennesletekstiler oppleves nemlig ofte som det; litt stive

Når det gjelder brennesle, så brukes dette råmaterialet mer og mer ikke strikkede kvaliteter og ikke i vevde, og dermed skiller det seg fra tradisjonell lin. Et hollandsk firma (Brennels) jobber med dette og er i ferd med å utvikle kvaliteter gjennom en ny prosess som gjør at fibrene forblir sterke uten at de føles stive. Rene brennesletekstiler oppleves nemlig ofte som det; litt stive. Hvis brenneslen behandles kjemisk, vil resultatet bli helt annerledes - men målet til Brennels er at prosessen skal være miljøvennlig og biologisk. Fordi brennesle også absorberer farge bedre enn bomull, er den videre prosessen mer miljøvennlig. Brennesle lager også lettere tekstiler enn både bomull og hamp, som gir bedre temperatur regulering.

Bambus

Les mer om dette under den delen som handler om viskose. Men hvis bambus behandles mekanisk er det en stor sjanse for at tekstilet er mer miljøvennlig. Norske Green Square bruker et materiale som kalles NIPON®, som baseres på mekanisk behandlet bambus. Men siden nesten all bambus dyrkes i Kina, er det diskusjon om hvor bærekraftig denne dyrkingen egentlig er. Kineserne har til nå vært lite villig når det gjelder åpenhet, og det sies at bambus som stammer fra noen regioner er mer miljøvennlig enn andre. Inntil kineserne åpner for full gjennomsiktighet i alle ledd, vil det være vanskelig å gi absolutte vurderinger om bambus.

Melkefiber, kaffegrut, kokosnøtter og andre "nyvinninger"

Innenfor øko-tekstiler vil det alltid dukke opp nyvinninger som er spennende og miljøvennlige, om man sammenlikner med bomull og polyester. Ikke alle er egentlig nyvinninger. Melkefiber viser seg å være en gammel oppfinnelse som har fått en fornyet renessanse (akkurat som brennesle og hamp), men nye tekstiler laget av kaffegrut, returplastflasker, bananskall, mais og koksnøttfibre er selvsagt spennende fordi det ofte (ikke alltid) handler om biprodukter som er avfall. Her - som i alle andre situasjoner - handler det om at hvis noe blir enormt "hypet" så kan resultatet bli veldig negativt. Såkalte PET-tekstiler laget av resirkulerte plastflasker viste seg å bli så populært at man en periode produserte plastflasker bare for å "resirkulere" dem. Ikke spesielt miljøvennlig! Materialene laget av mais (PLA) kan man argumentere gjør vondt værre (på samme måte som biodiesel) ved at den fortrenger matproduksjon. Ettersom du leser deg videre gjennom livssyklusen til mange av råvarene og tekstilene vil du få bedre innblikk i hva som er bra og hva som ikke er det! Det finnes dessverre ingen lette og perfekte løsninger... men det finnes mange tankekors!