
Hva med motemerkene som selger seg som miljøvennlige?
På mange måter blir fokuset på bærekraftig design gjerne på råvarer (økologisk bomull, osv) og på produksjon – siden konsekvensene er både målbare og store. Men ansvarlige selskaper burde også forsikre seg om at deres egne rutiner speiler engasjementet man har til å forbedre verden. Det kan være små skritt og små handlinger, men til sammen bygger de seg opp. Hvor mye innpakning er egentlig nødvendig og er den resirkulerbar eller resirkulert?
Trenger vi virkelig tre-for-prisen-av-to?
Hva slags informasjon får du om produktet og er de ærlige også om det de sliter med? Har firmaet en plan for å spare energi: I butikkene, kontorlokalene, på lagrene sine? Kanskje er det på tide å gi firmaer som har en kritisk holdning til sine egne annonsestrategier et klapp på ryggen, og til de som tenker gjennom hvordan man kan unngå søppel og unødvendige utslipp. Er størrelsene og klærne laget slik at kunden lett passer i klærne og dermed unngår unødvendige returer eller at de må vaskes ofte for å få tilbake formen? Og trenger vi virkelig tre-for-prisen-av-to?
Det finnes mange serfiseringsordninger for tekstiler, men de færreste gjelder hele plagget - de gjelder gjerne råvaren eller selve tekstilet.
Ta-tre-betal-for-to kan virke som en virkelig god deal der og da; men trenger du virkelig tre t-skjorter i forskjellige farger og hvor god kvalitet er de egentlig?
En t-skjorte laget av økologisk bomull er bedre for miljøet, men hvis du egentlig ikke trenger en t-skjorte til, så er det værre for miljøet!
Si "nei takk" til unødvendig innpakning og poser. Dess flere som nekter å ta med seg dette fra butikken, dess lenger tid til neste gang de må bestille dette.