Forbrukerguide

Ta tre betal for to

Alle liker en gjøre et kupp. Men kanskje kjøper du mer enn du egentlig er villig til å betale for - av dårlig samvittighet.

Det er to ting som er konsekvenser av bruk-og-kast mentaliteten vi har til moteklær: konsekvensene for miljøet og dårlige arbeidsforhold i land med billig produksjon. Dette er bakteppet for kuppene når du "tar tre og betaler for to", for selv om du egentlig bare trengte en t-skjorte så føler du deg som en komplett idiot om du ikke benytter sjansen og kjøper alle tre... Fakta er at Kina faktisk har eksportert deflasjon de siste ti årene. Prisene har stått stille, noe som betyr at de faktisk er lavere enn i 1983. Den reelle kostnaden for dette er det fabrikkarbeiderne som har tatt som kanskje ikke engang er betalt såkalt levelønn (en lønn man faktisk kan leve av).

Det blir en slags moderne Askepott-versjon

Men verden er i forandring. Prisene har økt i Kina og de som vil produsere billig-billig har flyttet produksjonen sin til andre markeder, noen ustabile sådanne politisk som gjør det risikabelt å produsere der. Men ettersom levestandarden øker i land som Kina, India, Brasil og Russland vil etterspørselen øke såpass at fabrikkene ikke holder tritt. Det kommer til å bety økte priser i fremtiden, noe som forhåpentlig også vil reflekteres i lønninger og i kvalitet. På den måten kan vi kanskje komme tilbake til "kjøp en ting som varer litt lenger". En engelsk rapport, "Well Dressed", analyserte flere scenarier for hvordan man kunne produsere klær mer bærekraftig, og en av disse gikk ut på mindre produksjon i tradisjonelle lavkostland, men til en høyere pris - analysen viste at det ville sørge for øket velstand i disse landene, ikke motsatt slik mange har hevdet. Antagelig vil det også gi en mer stabil arbeidsstokk, også.

Så kan man selvsagt argumentere med at mote baseres på forandring og stadig utskiftning. Og i den sammenheng kan det være litt spennende å se det hele fra en litt annen vinkel; slik som for eksempel Cradle To Cradle gjør (se illustrasjonen), som foreslår at produserer man moteprodukter for at de skal gå i oppløsning og være komposterbare uten at de inneholder noe som kan være skadelig for naturen - vil de ikke utgjøre et miljøproblem - snarere tvert i mot. Man er da selvsagt avhengig av at vann- og energiforbruk, sammen med arbeidsforhold, må settes under lupen. Det blir en slags moderne Askepott-versjon, hvor hun ikke er kledd i noe som går i oppløsning ved midnatt akkurat - men kanskje etter seks måneder!