
Det er kortreist og det er kortreist. Veldig mye av de klærne vi kjøper produseres på den andre siden av jordkloden. Men finanskrisen er i ferd med å redefinere dette, så det kan hende at om 20 år er det vi går med faktisk produsert i vårt nærområde. Det er gode nyheter for transportdelen av miljøproblematikken. Men kanskje ikke for norsk shippingbransje.
Det er nesten et paradoks at man i Norge har tjent så mye på shipping og har et tildels veldig godt utbygget tognett, men likevel er det ikke alltid dette utnyttes maksimalt når klær eller "the latest fashion" skal være i butikk akkurat når deadlinen nærmer seg. I USA er det for eksempel helt vanlig at butikker avbestiller helt og holdent hvis det de har bestilt ikke dukker opp den dagen som er avtalt. Da har man valget: Ikke få betalt eller å sende klærne med fly og betale prisen. I Sverige har man virkelig gått inn i logistikken med "sømløs" transport med skip og tog, rett og slett av miljøhensyn, mens i Norge er godsfrakt nedbygget til fordel for landeveistransport med trailere.
I Norge er dette nærmest en illusjon
Det handler selvsagt om planlegging. For de som skal frakte fra den andre siden av kloden. Og i kles- og moteproduksjon er det gjerne slik at råvaren fraktes fra den ene siden av verden til den andre for å spinnes, for så å reise på tur igjen for å veves, på tur igjen for å sys og så på ny tur til lager før det skal ut til butikker. Da har man ikke en gang tatt med hvor kjemikalier, fargestoffer og knappene har reist fra... og til.
Hva så med "kortreist" mote? I Norge er dette nærmest en illusjon. Selv om du kjøper norsk design, er råmaterialene og tekstilene importerte, til og med om de er basert på ull. I Norge eksporterer vi nemlig nesten all ull vi produserer. Skulle man likevel benyttet den, så er behandlingen av ullen kun mulig i utlandet. Noen få bedrifter (veldig få) bruker norsk ull, og i et prosjekt med SIFO skal NICE se på muligheten med å videreutvikle akkurat dette. Det er nemlig slik at som en konsekvens av finanskrisen har flere bedrifter flyttet produksjon nærmere markedene sine. Ikke fordi det er billigere, men fordi butikkene krever kortere leveringstid. Det kan bety at Europa får en oppblomstring av industri igjen. I USA har dette handlet mye om at Sør-Amerika er blitt interessant som leverandør av klær.