Forbrukerguide

Reparasjon

Det er lenge siden de fleste syskrin inneholdt en stoppenål og et stoppetre. De fleste vet vel ikke hva et stoppetre er en gang. Fordi klær er blitt så billige (prisene har stått stille siden 1983 og da har de reelt gått ned i pris) er det greiere å kjøpe nytt enn å reparere. Men noen firmaer setter sin ære på at ting skal vare, og reparer gratis.

De slår ikke på stortromma med det, men norske Norrøna er opptatt av at klærne deres skal tåle en støyt, og skulle glidelåsen ryke eller det viser seg at turen blir så røff at jakken revner, så vil de faktisk at du reparerer den hos dem fremfor å erstatte den med et nytt plagg. Denne filosofien handler selvsagt om at all den energien, alt det vannet og de kjemikaliene som går inn å i lage plagget nærmest kan regnes som bortkastet hvis dette plagget ikke får en forlenget levetid. Det krever veldig lite når det gjelder energi, vann og kjemikalier om man reparerer fremfor å kaste og erstatte med noe nytt!

Men om det er et billigplagg du har kjøpt hos en av de store kjedene, hva da? Det koster jo gjerne mer å erstatte glidelåsen hos en skredder enn plagget kostet. Vel, ikke alltid. Så selv om du ikke kan kunsten å bytte glidelås, så er det etterhvert blitt mange små skreddertjenester, gjerne i sammenheng med renserier eller nøkkelfilingsbutikker. Og de er ikke spesielt dyre.

Forsterk de punktene som først blir slitt

Føre var prinsippet er også noe man kan trekke inn i dette perspektivet. Ved å forsterke de punktene som først blir slitt (albuer på skjorter og jakker, knær og skrittet på bukser) før det blir hull med en lapp på innsiden eller med en gammel nylonstrømpe. Og med en gang sokkene begynner å bli tynne, bør de forsterkes med stoppetråd, før det blir hull.

Eller du kan utnytte det paradokset at det er moderne med hull både her og der...