
For kvinner utgjør feilkjøp 19% av de klærne som går ut av bruk. Dette er funn som SIFO - Statens Institutt for Forbruksforskning - har funnet i en studie om vårt forhold til størrelser. Det betyr at misforhold mellom det vi tror passer og det som faktisk gjør det, bidrar til miljøproblemet.
«Large? Clothing sizes and size labeling» har undersøkt påstanden at moteklær bare selges i små størrelser og at de merkes lavere enn de i realiteten er. En motsatt påstand til dette er såkalt ”vanity labelling”, forfengelighetsmerking der klærne merkes mindre enn de faktisk er slik at personen skal føle seg smigret over at hun/han passer til en mindre størrelse enn den reelle. Feilmerking og bruk av ulike størrelsesskalaer gjør det vanskelig for forbrukerne å finne frem til plagg som passer.
–Vi forventet å finne systematiske feilmerkinger som svarer til mytene, men dette fant vi ikke. Selv om butikkens aldersprofil i noen grad påvirker klesstørrelsene i butikken, finner man som regel både små og store klær innenfor den samme størrelsen i samme butikk, sier Kirsi Laitala, som sammen med Benedicte Hauge og Ingun Grimstad Klepp står bak rapporten.
Størrelsessystemet som benyttes av butikkene oppfattes som forvirrende
Selv om en butikk følger den europeiske standarden for merking, sier denne bare hvordan man skal måle etter kroppen; for eksempel hvordan man skal definere midjen. Den sier ingen ting om hvordan klærne skal passe til kroppen. Dermed blir det rom for store forskjeller. Et bedret merkesystem vil være en fordel for alle forbrukere, men ha spesielt stor betydning for grupper som ikke selv er i stand til å prøve klær i butikk. Minsket feilkjøp vil også være gunstig i forhold til den miljøbelastningen tekstilforbruket utgjør. Størrelsessystemet som benyttes av butikkene oppfattes som både forvirrende og varierende for forbrukerne. Etter å ha målt bukser i både Norge, Sverige og Finland, har forskerne ved SIFO funnet at variasjonene mellom og innenfor størrelsene er så store at bukser merket i størrelse small i noen tilfeller er større enn bukser merket large.
–Folk har ulike kropper, og det er ikke alltid likt forhold mellom midjemål og overdel eller underdel. Flere av våre informanter ønsket seg flere typer størrelser for ulike kroppsformer. Andre savnet bedre utvalg på korte og lange bukser. Her har bransjen en jobb å gjøre, sier Laitala. Det foregår for tiden et standardiseringsarbeid på europeisk nivå for å finne felles merking og størrelser for alle klærne. Arbeidsgruppen har problemer med å finne fram en felles størrelseskode som samtidig angir nøyaktig klesstørrelse, men fortsatt ikke er for lang eller vanskelig å forstå for forbrukerne.
Kunnskap om et bedre merkesystem og en mer korrekt bruk av merkesystemet vil kunne være en viktig faktor for å få ned feilkjøp. Denne informasjon er også nyttig for å kunne gi anbefalinger til standardiseringsarbeid, informere forbrukere, produsenter og myndighetene. Sist men ikke minst vil en bedret forståelse av forholdet mellom kroppen, klærne og merkingen av klærne være viktig i en videre diskusjon av de utfordringer både økt fokus på kropp og slanking og økt vekt i befolkningen vil skape fremover. (Fra SIFOs nettsider)
Vær klar over:
En bukse merket L kan mange ganger være mindre enn en bukse merket S.
De største forskjellene viser seg å være i kvinnebukser merket L. Her varierer størrelsen opp til 1 meter i livvidde!
Butikker har dårligst utvalg av store størrelser for kvinner og små størrelser for menn.
Jenter som bruker over 32 i livvidde må ofte kjøpe bukser i herreavdelingen.
Over 60 prosent av jentene synes det er vanskelig å finne klær som passer. Eldre kvinner sliter mest.
98 % har funnet variasjoner i klesstørrelser innenfor klær merket med samme størrelse.